Fisker Karma: James Bond har blitt en bELieber!

Publisert: 08.06.2012

Kort bakgrunnshistorie: Fisker Karma er designet av dansken Henrik Fisker, som også var involvert i Tesla på et tidlig stadium. Etter hvert fant han ut at han heller ville drive for seg selv, og startet Fisker Automotive i 2007 sammen med Bernhard Koehler. Første bil på tegnerbrettet : En plug – in hybrid i premium – segmentet, hvor bærekraftig design skulle være helt sentralt.

Bærekraftig design høres ut som noe litt ullent, men hos Fisker er de dønn konkrete og seriøse på dette. Eksempel: Alt treverk i bilen er hentet fra nedfallstrær. For å finne leverandør av skinn og lær til bilen, måtte Fisker dra til Skottland og selskapet Bridge of Weir, som stolt kunne erklære at “management of operations and maintenance of all plants, processes, buildings, equipment and the purchasing of materials will take into account environmental impact as well as economic, safety considerations and long-term sustainability.”. Puh. For de som ikke er fan av skinn og lær, kan bilen også fåes i en "Eco-Chic" – utgave, hvor produsenten garanterer at ingen dyr på noen måte har vært involvert i produksjon av noen av komponentene i bilen. Sannsynligvis med unntak av innholdet i bensintanken, hvor det er vanskelig å unngå en viss andel av døde dinosaurer.

Med andre ord, har bilen allerede før den ruller ut av Valmet – fabrikken i Finland (som tidligere også produserte Think, uten sammenligning for øvrig), gjort alt som gjøres kan for å tilfredsstille de miljøbevisste. Dog gjenstår ett problem: Med en prislapp i retning av 1,3 millioner norske kroner, holder det ikke bare å være miljøets beste venn. For å tilfredsstille de relativt få og kresne bilkjøpere i dette segmentet, må bilen også kunne konkurrere med andre biler i samme segment på kjøreegenskaper, komfort, premium – følelse og det hele. Det er derfor med en viss spenning vi overtar nøklene til en av Norges første Karmaer, og tar bilen nærmere i øyensyn.

Neppe et vanlig syn i bakspeilet på en stund

La det være sagt med en gang: Dette er en stor bil. La deg ikke lure av bildene, som til tider kan få bilen til å fremstå som en liten og nett sportsbil. Her er det snakk om et ordentlig flak, med god plass til fire personer. Under det lange panseret skjuler det seg en toliters bensinmotor, som i denne bilen kun fungerer som strømaggregat. Batteriene befinner seg i midten av bilen, og gir om lag 8 mils el-rekkevidde ved normal kjøring. Bakhjulene drives av hver sin el-motor, som til sammen kan yte smått vanvittige 1300 newtonmeter. Det trengs – for bilen veier smått utrolige 2,4 tonn, som en følge av å ha både en voksen forbrenningsmotor og store batterier i samme bil. Allikevel klarer bilen 0-100 på 6,3 sekunder. Med dette i tankene setter vi bilen i gir og smyger oss ut på veien, litt usikre på hvordan det vil være å ratte 2,4 tonn forkledd som sportsbil.

Vår engstelse for at dette egentlig er en lastebil i ulveklær blir raskt gjort til skamme. Bilen kjører som den ser ut til å gjøre, og er dønn stabil og forutsigbar på tross av sin store vekt. Vi tar den med på noen svingete småveier, og lar oss imponere over hvor kvikk og lettkjørt den tross alt er. Og når du må bremse, sørger svære bremseskiver og enorme dekk for at du står stille lenge før du skulle tro det var mulig å stoppe.

Det som slår oss ganske raskt, er at selv om dette er en bil med sportslige egenskaper, er det først og fremst en ordentlig komfortabel og behagelig langturbil. Fjæringen er akkurat passelig myk og passe stiv på en gang, interiøret er rålekkert, støynivået i kupéen er veldig lavt selv med bensinmotoren i gang, og setene er knallgode. Bilen virker først og fremst som en helt fantastisk Europakrysser, hvor reisen fort blir målet i seg selv – forutsatt at passasjerene hensyntar den relativt begrensede bagasjeplassen når de pakker for turen.

God direktørfølelse i baksetet, samt holdere til minst to champagneglass

Etter noen mil begynner vi å lure på hva markedsføringsfolkene til Fisker tenkte på da de forærte en slik bil til Justin Bieber. For denne bilen er så langt fra Bieber – imaget man kan komme. Her ledes tankene mer over på James Bond. Bilen har stil og eleganse, og burde leveres med kjøler for oppbevaring av Dry Martini som standardutstyr. Men samtidig har bilen alt som skal til for å kjøre fra skumle skurker med sjørøverlapp over øyet når det måtte trenges.

Bak rattet finnes to hendler. Den ene skifter mellom bilens to kjøremodi: "Stealth" og "Power". I "Stealth" – modus kjører bilen som ren elbil så lenge det er strøm på batteriene, før bensinmotoren trer støttende til. I "Power" – modus får man full guffe fra både batterier og forbrenningsmotor, som sammen leverer nok strøm til at el-motorene får brukt sitt fulle potensial. Vi ser for oss å cruise rolig bortover Rivieraen i Stealth – mode med Britt Ekland i passasjersetet. Så dukker Blofeldt opp i bakspeilet, vi vipper bilen over i Power – modus, og forsvinner før Blofeldt i det hele tatt rekker å skifte gir. Det er nesten så vi begynner å lete etter avfyringsknapp for maskingevær og missiler i bilens avanserte og lekre styringssystem i midtkonsollen.

Hvor er Missile Launch - knappen?

Noen vil kanskje spørre seg om hva Grønn Bil gjør i en slik bil. Hva slags relevans har en luksus – hybrid for målet om 200.000 ladbare biler i 2020? Vi illustrerer med et eksempel: Da undertegnede vokste opp, hang det plakater av Samantha Fox på de fleste gutterom. Sammen med Samantha, hang det ofte plakater av vanvittige biler – Ferrarier, Lamborghinier et cetera  og vi spilte "Top Trump" med en kortstokk bestående av luksusbiler. Slike biler representerer drømmer og bygger image for biler generelt – selv om de i praksis er for de færreste av oss, og de fleste av oss heller går hen og kjøper oss fornuftige stasjonsvogner senere i livet.

Fisker Karma er en plakat – bil. Samantha ville kjørt Karma. Den bygger image for biler med stikkontakt. Den ville egnet seg godt som Bond – bil. Om ladbare biler skal bli mainstream, må de finnes i alle segmenter og ha bred appell. Da trenger vi også rockestjerner, vi trenger drømmebiler som kan henge på både gutterom og jenterom, som kan inspirere både dagens og morgendagens bilkjøpere, som kan være med på å gjøre ladbare biler kule. Og nettopp her er Karmaen viktig.

Og à propos Karma: På vei tilbake kommer vi over et syn som får oss til å ta en kjapp u-sving. Vi smyger bilen inn på en bilopphugger, og parkerer ved siden av en stabel med knuste biler klare for resirkulering. Dette er biler som sannsynligvis ble solgt på tidlig 90 – tall, og som trofast har tjent sine eiere helt til verkstedregningene ble for drøye. Og mens vi lar Karmaen betrakte sin mulige endelikt om cirka 20 års tid, slår det oss hvor mye som egentlig har skjedd siden de knuste bilene rullet nye ut av butikken. Mange av dem ble nok kjøpt av Samantha – generasjonen, som satte på "Touch Me" på kassettspilleren mens de rullet fornøyde ut av bilbutikken.

Kanskje hadde noen av bilene på bildet god nok Karma til å bli gjenfødt som en Fisker?

Bieber – generasjonen vil etter hvert bli bilkunder. Noen av dem vil kanskje rulle ut av butikken i en elbil – kanskje på grunn av Karmaen, eller kanskje ikke. Men hovedproblemet med Fiskers markedsføringsstrategi er at flesteparten av Beliebersene (fans av Justin Bieber) er jenter. Og jenter pleier ikke å ha plakater av biler på rommet sitt. Dessverre. Muligens burde de heller gitt en bil til Sean Connery – men han er sannsynligvis for en dinosaur å regne for dagens tenåringer.

Nei, etter å ha kjørt bilen en stund vil vi heller gi Fisker et gratis markedsføringstips: Gi en bil til Samanthas navnesøster Megan Fox, Angelina Jolie, eller hvem som helst som kan tenkes å pryde gutteromsvegger om dagen. Sørg for at bilen blir neste Bond – bil. Bruk den som en image – bygger for det den er verdt. For image bygger den til fulle. Og i tillegg er den en meget god bil å kjøre. Så, har du 1,3 millioner til overs: Løp og kjøp! Du vil ikke bli skuffet.

Takk til Ferdinand Motor for lån av bil